Kan man dekke hele varmebehovet med vannbåren gulvvarme i ny bolig?

[BoBo]

Vi er midt i planleggingen av ny bolig sammen med familien, og akkurat nå sitter vi og vurderer hva slags oppvarmingsløsning vi skal satse på.
Det vi har mest lyst til, er å legge vannbåren gulvvarme i hele huset, både for komfort og fordi det gir oss fleksibilitet til å velge energikilde (vi kan i teorien koble på varmepumpe, elkjel, biofyrkjele, eller til og med solvarme senere).

Det store spørsmålet mitt er:
Kan man klare seg helt og holdent med gulvvarme i hele huset, eller bør man planlegge for tilleggsvarme som radiatorer, vedovn eller varmepumpe i tillegg?
Vi er mest bekymret for om baderomsgulvet blir varmt nok. Vi liker et godt og varmt baderomsgulv!

Jeg har lest litt om at gulvvarme gir jevn og behagelig varme, men også at det reagerer litt tregt.
Betyr det at man risikerer å få det for kaldt de kaldeste dagene om vinteren, eller at huset ikke rekker å hente seg inn raskt nok hvis man har hatt nattsenking?
Vi bygger på Østlandet, så vi får en del minusgrader om vinteren.

Hvordan har dere som har full vannbåren varme opplevd det i praksis?
- Blir det varmt nok i alle rom uten ekstra varmekilder?
- Er det noen rom dere angrer på at dere ikke la opp radiatorer eller annen tilleggsvarme i?
- Hvordan opplever dere styringen av gulvvarmen – fungerer det greit, eller blir det for tregt?

Vi vurderer også om vi skal legge inn en liten vedovn eller peis for ekstra kos og som backup hvis strømmen går, men hovedideen vår er å dekke 100 % av varmebehovet via gulvvarmen.

Hadde satt stor pris på å høre erfaringene deres, spesielt dere som har bodd med dette noen år og kan si noe om hvordan det fungerer både i milde og kalde vintre.

 

[KjellG]

Treghet i gulvvarme henger sammen med konstruksjon. Dersom du støper ed vannrørene i et tyt betonggulv, vil en måtte fyre lenge før gulvet blir varmt. På soverommet vil det tendere til å være samme temperatur døgnet rundt. Om en bygger som et tregulv med vamekabler i spor i varmefordelingsplater, men med vannrør i stedet under et tynt tregulv, så vil vanngulv oppføre seg som et varmekabelgulv.

 

[Gargamel]

@BoBo
Vi bygde nytt hus for fem år siden og valgte å gå “all-in” på vannbåren gulvvarme i hele huset – både i første og andre etasje. Ingen radiatorer, ingen panelovner. Vi har kun en liten peisovn i stua for kos og som backup hvis strømmen skulle gå.

Min erfaring er at dette fungerer veldig bra så lenge huset er godt isolert og du har en varmesentral som er dimensjonert riktig. Vi har bergvarmepumpe, og den leverer uten problemer varme til alle rom. Det blir jevn og behagelig temperatur, og vi slipper de kalde gulvene man ofte får med panelovner.

Noen ting vi har lært underveis:

• Reaksjonstiden er tregere enn med radiatorer – det tar litt tid å få opp temperaturen hvis du har hatt senking. Vi har derfor gått bort fra aggressiv nattsenking og lar temperaturen være ganske jevn hele døgnet.
• Dimensjonering er nøkkelen. Entreprenøren vår brukte tid på å regne på effektbehov per rom, og det er nok grunnen til at vi aldri har hatt problemer med å få det varmt nok, selv i -20 °C.
• Ekstra varmekilder er mest for hygge. Vi fyrer i peisen noen vinterkvelder for stemningens skyld, men ikke fordi vi må.

Hvis jeg skulle bygget på nytt, ville jeg gjort det samme igjen. Det eneste jeg kanskje ville vurdert, er å legge noen få varmekabler på badene i tillegg – ikke for å dekke varmebehovet, men for å kunne styre temperaturen litt mer uavhengig av resten av systemet (praktisk om sommeren når varmepumpen står i ro).

Så ja – det er fullt mulig å dekke hele varmebehovet med gulvvarme alene, men sørg for at huset ditt er tett og godt isolert, og at noen gjør en skikkelig beregning på effektbehovet.

 

[Farris]

Spennende diskusjonsforum!
Som eier av et Mesterhus fra 2013 med vannbåren varme i hele kåken kan jeg notere meg følgende som oppsummering av fordeler og ulemper ved å dekke hele varmebehovet med vannbåren gulvvarme

Fordeler

• Jevn og behagelig temperatur i hele huset – ingen kalde gulv
• Ingen synlige panelovner eller radiatorer som tar plass
• Fleksibilitet: du kan velge energikilde (varmepumpe, elkjel, solvarme, fjernvarme)
• Stillegående og vedlikeholdsfritt system
• Kan styres rom for rom for optimal komfort

Ulemper / ting å være obs på:

• Tregere reaksjonstid enn radiatorer – tar tid å varme opp etter senking
• Krever nøye prosjektering og riktig dimensjonering for å fungere optimalt
• Litt høyere installasjonskostnad enn enkel elektrisk oppvarming
• Kan være mindre egnet i hus med svært dårlig isolasjon (kan kreve tilleggsvarme på de kaldeste dagene)
• Lite “akuttvarme” – mange velger peis eller panelovn som backup ved strømbrudd eller ekstremkulde

Jeg tenker at det er helt realistisk å dekke hele varmebehovet med gulvvarme alene i et moderne, godt isolert hus – forutsatt at systemet er riktig prosjektert. Tilleggsvarme som peis eller vedovn kan være hyggelig og en ekstra sikkerhet, men er strengt tatt ikke nødvendig.

 

[SteveR]

Jeg synes det er mange gode svar her allerede – spesielt rundt isolasjon, dimensjonering og tregheten i gulvvarme.
Men det er et par ting jeg tror det er verdt å løfte frem som ikke er nevnt så mye ennå:

Det første er gulvkonstruksjon og materialvalg. Ikke bare tykkelsen på gulvet, men hva slags gulv du legger over rørene. Parkett, laminat og fliser leder varme veldig forskjellig. Legger du parkett kan du faktisk miste en del effekt hvis det ikke er riktig dimensjonert, og på bad kan det bety tregere oppvarming.

En annen ting er effektreserve. Mange beregner systemet akkurat til dagens normtall, men glemmer at ekstremkulda kan presse behovet opp. En liten ekstra margin i sløyfer, rørdimensjon og varmesentral kan være gull verdt når gradestokken viser -20 og det blåser.
Hva tenker dere andre – hvor mye ekstra kapasitet legger dere inn når dere dimensjonerer?

Jeg vil også slå et slag for god styring – sonestyring og kanskje smart styring som kan justere litt på forhånd basert på værmelding. Det gjør at huset kjennes behagelig hele tiden, og du slipper å kjøre alt på maks hele dagen.


Har dere tenkt på backup? Ikke fordi gulvvarmen ikke klarer jobben, men fordi det er digg å ha en vedovn eller lignende som kan fyre litt hvis strømmen ryker eller varmepumpa skulle takke for seg en kald januarnatt.

 

[BoBo]

Hei igjen, alle sammen — tusen takk for de gode innspillene!
Dere har gitt meg mye å tenke på. Her er noen refleksjoner og nye spørsmål basert på svarene:

Etter å ha lest det dere har delt:

• Det virker som god isolasjon + god dimensjonering er nøkkelen hvis man skal klare seg med vannbåren gulvvarme alene, uten radiatorer eller annen tilleggsvarme.
• Reaksjonstiden i systemet (varmt gulv tar tid) gjør at nattsenking må vurderes nøye — kanskje ikke for aggressivt, for da sliter gulvet med å “ta igjen”.
• At noen rom kan ha nytte av ekstra temperaturstyring alene er en god idé – spesielt bad, der mange har andre krav til komfort og varmekapasitet.
• Backup-løsning (vedovn, peis etc.) virker for mange mer “kos og trygghet” enn noe teknisk kritisk, så lenge systemet ellers er solid dimensjonert.

For å kunne fatte en best mulig beslutning, lurer jeg på om noen her kan hjelpe med noen ting som jeg ikke har sett full klarhet i:

Hvordan dimensjonerer dere for “ekstremkulde”?
- Har noen “backup-beregninger” for temperaturer som –25/–30 °C og vind?
- Hvor stor ekstra margin pleier man legge inn når man gjør varmekundersøkelser (f.eks. et tillegg i watt per kvadratmeter)?

Gulvkonstruksjon og gulvtype
Dere nevnte at ikke bare tykkelsen, men hva slags gulv materiale man har over varmerørene har mye å si.
- Hvor mye varmetap får man typisk med parkett vs fliser vs betong over rørene?
- Er det noen gulvtyper som dere vil advare mot fordi de holder tilbake varme for lenge, eller ikke gir nok varme til overflaten?

Styring og termostater rom-for-rom
Jeg vurderer om man bør ha egen styring i hvert rom versus sentralstyring.
- Har folk erfaring med hvor fint man kan justere temperatur i de ulike sonene med gulvvarme?
- Er det dyrt å installere mange termostater / flere sløyfer for rom (f.eks. bad / soverom / stue) med separat styring?

Bruk av nattsenking vs konstant temperatur
Dere sier at nattsenking gir ekstra belastning på systemet siden det tar lang tid å varme opp gulv igjen.
- Hvor mye senking pleier dere bruke (f.eks. fra 21 °C ned til 16-17 °C)?
- Har noen sammenlignet kostnader (strøm / varmepumpe) på hus med og uten nattsenking med gulvvarme?

Erfaringer fra eldre hus eller dårlig isolerte boliger som har fått vannbåren gulvvarme
- Hvordan fungerer det i praksis i hus som ikke er helt “superisolert” (for eksempel med eldre vinduer / noe kuldebroer)?
- Har noen måttet supplere med noe ekstra varmekilde fordi gulvtemperaturer ble for lave i de kaldeste periodene?


Hvis noen har erfaring med boliger i Østlandet med de samme klima-forholdene som oss, hadde det vært supert å høre hvordan deres løsninger fungerer over året — både i mild vinter og i de periodene det blåser kald nordavind.

Igjen: takk for gode svar så langt, gleder meg til å lære mer