Kan en energibrønn fryse helt igjen, og hva skjer da med anlegget?
- Trådstarter Smirnoff
- Startdato
Hos oss gikk brinetemperaturen i energibrønnen ned til rett under null enkelte vintre, og jeg ble også redd for at hele greia kunne “fryse fast”. Men etter å ha satt meg litt inn i hvordan systemet egentlig fungerer, viste det seg at min bekymring var ubegrunnet.
En energibrønn kan teoretisk få isdannelse i deler av kollektorslangen, men at den fryser helt igjen – altså at væsken stopper helt opp – er veldig sjelden. Det skal ganske mye feil til for at det skjer. Hele systemet er bygget for å tåle lave temperaturer, og væsken som sirkulerer er tilsatt frostvæske (typisk propylenglykol) nettopp for å hindre at den fryser.
Når det først oppstår problemer, handler det nesten alltid om dårlig prosjektering eller feil drift. Typiske årsaker:
Et annet viktig poeng: selv om væsken delvis kan fryse i ytterkantene av sløyfen, vil selve varmen fra omgivelsene og sirkulasjonen hindre at det fryser helt igjen. Når varmepumpen står i pause eller går på lav last, vil brønnen faktisk hente tilbake energi fra bakken rundt og tine eventuelle iskrystaller. Det er litt som naturens egen “selvreparerende” prosess.
Jeg gjorde ganske mye egeninnsats. Jeg gravde føringsgrøfter, la isolerte rør og koblet til sløyfer frem til teknisk rom. Alt som hadde med selve varmepumpen, trykksetting og oppstart å gjøre, lot jeg fagfolk ta seg av.
Min erfaring er at man kan gjøre alt det fysiske arbeidet selv, men dimensjonering, kobling og innregulering bør overlates til de som jobber med dette daglig. Feil i frostvæskeblanding eller sirkulasjonsmengde kan koste dyrt i ettertid.
Så, nei, brønnen “fryser” ikke igjen i praksis – ikke så lenge den er riktig dimensjonert og har nok glykol.
Isdannelse kan forekomme lokalt, men det løser seg ofte selv.
Sjekk brinetemperaturene med jevne mellomrom. Er de under -3°C over tid, bør noe justeres.
Gjør gjerne det praktiske arbeidet selv, men la fagfolk sette i gang anlegget og ta ansvar for væskeblanding og innregulering.
Så ja – det går helt fint å være litt “sjølfikser” på bergvarmeanlegg også, men det gjelder å vite hvor grensene går.
Jeg har spart mange titusen på egeninnsats, men jeg hadde aldri turt å starte pumpa første gang uten hjelp fra proffe.
Er det noen her som har opplevd at brinetemperaturen har bikket langt under null og merket effekten i praksis?
Hadde vært interessant å sammenligne!
En energibrønn kan teoretisk få isdannelse i deler av kollektorslangen, men at den fryser helt igjen – altså at væsken stopper helt opp – er veldig sjelden. Det skal ganske mye feil til for at det skjer. Hele systemet er bygget for å tåle lave temperaturer, og væsken som sirkulerer er tilsatt frostvæske (typisk propylenglykol) nettopp for å hindre at den fryser.
Når det først oppstår problemer, handler det nesten alltid om dårlig prosjektering eller feil drift. Typiske årsaker:
- Brønnen er for grunn i forhold til varmebehovet i huset.
- For liten væskemengde eller feil glykolblanding.
- Dårlig sirkulasjon på brinepumpa.
- Eller at systemet kjøres så hardt at brønnen aldri rekker å “restituere” seg mellom syklusene.
Et annet viktig poeng: selv om væsken delvis kan fryse i ytterkantene av sløyfen, vil selve varmen fra omgivelsene og sirkulasjonen hindre at det fryser helt igjen. Når varmepumpen står i pause eller går på lav last, vil brønnen faktisk hente tilbake energi fra bakken rundt og tine eventuelle iskrystaller. Det er litt som naturens egen “selvreparerende” prosess.
Jeg gjorde ganske mye egeninnsats. Jeg gravde føringsgrøfter, la isolerte rør og koblet til sløyfer frem til teknisk rom. Alt som hadde med selve varmepumpen, trykksetting og oppstart å gjøre, lot jeg fagfolk ta seg av.
Min erfaring er at man kan gjøre alt det fysiske arbeidet selv, men dimensjonering, kobling og innregulering bør overlates til de som jobber med dette daglig. Feil i frostvæskeblanding eller sirkulasjonsmengde kan koste dyrt i ettertid.
Så, nei, brønnen “fryser” ikke igjen i praksis – ikke så lenge den er riktig dimensjonert og har nok glykol.
Isdannelse kan forekomme lokalt, men det løser seg ofte selv.
Sjekk brinetemperaturene med jevne mellomrom. Er de under -3°C over tid, bør noe justeres.
Gjør gjerne det praktiske arbeidet selv, men la fagfolk sette i gang anlegget og ta ansvar for væskeblanding og innregulering.
Så ja – det går helt fint å være litt “sjølfikser” på bergvarmeanlegg også, men det gjelder å vite hvor grensene går.
Jeg har spart mange titusen på egeninnsats, men jeg hadde aldri turt å starte pumpa første gang uten hjelp fra proffe.
Er det noen her som har opplevd at brinetemperaturen har bikket langt under null og merket effekten i praksis?
Hadde vært interessant å sammenligne!