Vi har mistet evnen til å fikse ting selv

[BoBo]

Jeg kom over dette leserinnlegget i Nettavisen: Vi har mistet evnen til å fikse ting selv, av Knut Bråthen

Her tar han opp hvordan praktiske ferdigheter – som å hogge ved, skifte dekk eller følge opp små hus- og hageoppgaver – er i ferd med å forsvinne i samfunnet.
Dette er som om jeg kunnet skrevet det selv. Det er mange ganger jeg klør meg i pappen og lurer på hva som skjer i samfunnet.

Hvorfor mister vi lysten eller evnen til å fikse ting selv?
Hva betyr Gjør-Get-Selv-kultur for oss som elsker å holde på på egenhånd?
Er det et tema for generasjonsskifte, altså vi som har tekniske ferdigheter vs. de som ikke har fått dem overført?

For min egen del handler det ikke bare om å spare penger, men om kontroll, læring og mestring.
Når jeg står med sag, skrutrekker eller 3D-printer, så skjer det noe med hodet og hendene som ikke skjer når jeg kjøper en tjeneste.
Så ja – jeg kjenner igjen Bråthens poeng: … at stadig færre fikser ting selv …

Hva tenker dere?
Hvorfor tror dere dette skjer, og hvordan kan vi som gjør det selv bidra til at praktiske ferdigheter fortsatt overføres, læres og foredles?

Det er et litt skremmende bakteppe med krig og elendighet ganske tett på. Selv ikke det virker få folk generelt til å vokse.
Akkurat nå innser jeg at jeg muligens skriver for døve ører, for her inne er det sikkert bare folk som nettopp liker å fikse selv

---

Folk har dekk på hotell, de kjøper seg gartnertjenester, husvask og har mistet evnen til å utføre selv små praktiske oppgaver.

Er nordmenn i ferd med å gjøre det samme som innbyggerne i det søkkrike landet Kuwait har gjort; nemlig å kjøpe alle tjenester og mistet evnen til å utføre praktiske gjøremål selv?
Folk har dekk på hotell, de kjøper seg gartnertjenester, husvask og har mistet evnen til å utføre selv små praktiske oppgaver.

Vi som har fått overført praktisk kunnskap fra foreldre og besteforeldre, er heldige.

Det gir en god følelse å gå ut i vedskjulet og hente ved du har hogget selv – trær som er felt, kappet og båret fram fra skogen for så å bli kappet i riktige lengder, kløvd, stablet opp til tørking og så fraktet inn i skjulet.

Kilde: Nettavisen: Vi har mistet evnen til å fikse ting selv

 

[lekteren]

Det er nok "rikdommen" som er årsaken. vi har såppas mye penger at man kan velge minste motstands veg.

Dette synes å bli værre og værre, folk prioriterer komfort og finner lite glede i å gjøre praktiske ting selv

 

[Fantomtegningen]

For min egen del, så er jeg oppvokst med å jobbe/hjelpe han far med blant annet vedhogst (bære tømmer, kløyve og stable), graving, hagearbeid osv. Det vil si mye fysisk arbeid siden barneskolen, som var forventet av min far at vi skulle hjelpe til.

Det som jeg/vi ikke fikk var teknisk/teoretisk læring. Vi fikk aldri lære å bruke motorsagen, vi fikk aldri bli med på dekkskifte, far har alltid bygget møbler/uthus/støpt/hatt prosjekter som vi ikke har hatt lov til å bli med på, aldri blitt lært oppbygging av f.eks reisverk eller betongsåle.
Alt jeg har lært siden jeg fikk min første bil som 18-åring, har jeg måttet lært selv. Dette har dessverre gjort at overtenkingen min har forsterket seg, som gjør at jeg til og med ble usikker på dekkskifte på elbilen istedet for bensinbilen.

 

[Aage]

Helt enig.
Folk klarer jo søren meg ikke skifte dekk på egen bil en gang.

 

[KjellG]

«Gå ut i vedskjulet og hugge ved»? I et lite krypinn på 34-50 m2 hvor setter du av plass til vedskjul? Tungt å bære veden opp trappa til 4. også.
Noe av årsaken til redusert fikse selv kultur er at vi har flyttet fra gården til en liten «hybel» i byen. Vi har ikke plass til å lagre digre dekk i mikroboden. Hvor skal en lagre garasjejekken? Symaskinen må lagres et sted og stoff i løsvekt koster mer enn ferdigvare. Det samme med møbelsnekkeri, materialene koster mer på trelastutsalget enn ferdig køyeseng.
Selv er jeg vokst opp i en enebolig, sønn av en tidligere bonde. Bor i en enebolig og «fikser på alt», men mine barn bor trangt og har ikke plass til noe fikseverksted. Deres fiksestrategi er brukt på finn og det fungerer!

 

[oddbjoh]

Tror @KjellG er inne på noe her, det å kunne fikse ting selv forutsetter at man faktisk har muligheten og verktøyene.

På en måte har dette blitt mye dårligere med små hus, dårligere plass, mer kompliserte dingser som er vanskelig å reparere etc.

På den annen side er både kunnskapen med YouTube, chatgpt, forum etc og reservedeler på nett blitt mye mer tilgjengelig.

 

[BoBo]

Vi har ikke plass til å lagre digre dekk i mikroboden. Hvor skal en lagre garasjejekken? Symaskinen må lagres et sted og stoff i løsvekt koster mer enn ferdigvare.

Tror @KjellG er inne på noe her, det å kunne fikse ting selv forutsetter at man faktisk har muligheten og verktøyene.

La meg utfordre dere litt på denne tankegangen

Hvordan forklarer dere at "folk":
- Handler boller på BIT i stedet for å bake de selv?
- Leier inn vaskehjelp for å vaske krypinn på 30-50m2, fremfor å tørke støv selv.
- Folk med dårlig råd i minikåk på 40m2 kjøper støvsugerrobot til 15.000 i stedet for å vaske
- Betaler 1995,- for at Bilia skal fylle spylervæske og bytte to blinklyspærer på en litt eldre Volvo?
- Jeg hørt også om en som fast kjørte innom Tesla for å fylle spylerværke på verksted, kostet fast 395,- for full tank.
- Lite hull i en jakke til 5000,- resulterer i kast, fremfor å kjøpe sytråd og nål til 59,- og sy selv.
- I stedet for å måke snø - leie inn snømåker som kommer og måker hver gang det har snødd..
Jeg kunne fortsette i det uendelige

Når jeg var liten kjøpte vi Revell plastbyggesett og limte og malte Messerschmitt, Spitfire og Mustang til den store gullmedaljen.
Gleden var byggeprosessen. En ferdig modell var helt "konge".

At dagens ungdom ikke gidder er ok, men hadde de klart det?

 

[KjellG]

Det tror jeg også dagens barn fint hadde klart. Alt du trenger for å bygge en Bf109 får plass i en skoeske. Skal en i tillegg male den med Airfix, så trenger en en eske til.
I ten-årene dreide jeg en bonde som var bortkommet fra et sjakkspill. Det hadde vært umulig i dag, ikke tilgang til dreiebenk. Det er mye en kan gjøre med enkle midler som dobbeltvev med brikkevev. Om en vil utvide til en billedvev på si 50*60cm så trenger en en hel flatvev. Det er det ikke alle som har plass til.
Leke-roboter kan en programmere med en lap-top. Å bygge en i full størrelse har en ikke verktøy til.

Å fikse selv er en blanding av å være kreativ med det en har, og å savne det som er utenfor praktisk rekkevidde.
Selv funderer jeg på hvordan jeg skal klare å lage flere deler til et Lafto byggesett med enkelt håndverktøy.
(Lafto et flott byggesett med laftede tømmerstokker Ø21 mm)

 

[Tanition]

Er bare nødvendighet.
Vokste opp med å være aktiv med far osv, med støping, snekring, bilgreier osv, men mistet fort interessen mot voksenalder.

Selv i første og andre leilighet var det ikke noe nødvendighet for å kunne noe, ting fungerte de 5 årene jeg bodde slik, med unntak av 1 rotor eller noe i ventilasjonsanlegg, som jeg fikk ventilasjonsfolk til å bytte. Tror vel jeg lærte meg å male skikkelig vegger og tak, samt inntil lister uten å trenge å teipe noe. Da var det kun fordi jeg ikke hadde penger, eller var villig, til å få inn malere (samt en del mistillit til aktører).

Først med kjøp av hus at jeg har mer og mer googlet hvordan gjøre en del ting. Da er det økonomisk nødvendighet, samt muligheten til å få det akkurat slik jeg vil, i tillegg til å slippe å være avhengig av noen andre hele veien (hater egentlig når jeg må vente på elektriker osv,). Selv når jeg gjør ting jeg har gjort før, har jeg som regel googlet meg opp på det, og oppdaget at det er mye mer kunnskap å finne ved å oppdatere seg på det.

Det er også delvis via å ha hatt proffer innom på visse ting, at jeg har sett arbeid utført hvor jeg tidligere hadde en mental sperre som fikk meg til å tenke at "dette er sikkert såpass komplisert at jeg bør ha ekspert", hvor jeg da har sett det utført, og tenkt, "huh, så enkelt var det altså?".

Har bror osv som tjener langt mer enn meg, hadde jeg hatt slike penger tilgjengelig, hadde jeg nok fort bare fått proffer til å utføre det meste.