Velkommen!
Registrer deg og delta i diskusjonen her på FikseSelv.no - Det er enkelt, trygt og helt gratis!
Registrer ny bruker her !

USA

Menig
14 Sep 2025
4
1
Med dagens timesbaserte strømpriser og de nye AMS-målerne er det blitt mer aktuelt å styre oppvarming smartere.
Jeg vurderer å sette opp et system som lar vannbåren gulvvarme utnytte de billigste timene på døgnet, og samtidig redusere forbruket når strømprisen er på topp.

Tanken er å bruke styringssystemer som kobler seg direkte mot Nord Pool-prisene eller via tredjepartsapper (for eksempel Tibber, Futurehome, Home Assistant m.fl.), slik at varmekilden (varmepumpe eller elkjel) produserer varme og lader opp akkumulatortanken i de billigste timene. På den måten kan man spare en del på å “buffre” energi når strømmen er rimelig.

Jeg er likevel litt usikker på hvordan dette fungerer i praksis:
  • Temperatursvingninger: Blir det for merkbart i rommene om gulvene står “på pause” i de dyreste timene? Vannbåren varme har jo treghet, men hvor mye kan man egentlig spare uten at komforten ryker?
  • Teknisk oppsett: Kreves det spesielle styringsmoduler for å koble gulvvarmesystemet til spotpris-data, eller kan man løse det med en enkel smarthub?
  • Kombinasjon med varmepumpe: Er det noen som har erfaring med å la en bergvarme- eller luft/vann-pumpe styres etter spotpris på samme måte? Eller blir det ineffektivt fordi varmepumpa bør gå jevnt for best COP?
  • Akkumulatortank: Hvor stor tank trenger man for å få reell effekt av “lading” på billige timer?
En stor akkumulatortank kan spille en nøkkelrolle i dette oppsettet. Jo større tank, desto mer varme kan man “lagre” i de billige timene. Da kan varmeanlegget hente energi fra tanken gjennom de dyre timene, uten å måtte kjøre elkjelen eller varmepumpen på topp når strømmen koster mest. Ulempen er at tanken tar plass, krever isolasjon for å holde på varmen, og kan være en merkbar investering. Men i kombinasjon med smarte styringssystemer kan en godt dimensjonert akkumulatortank være det som gjør differanseprisstyring virkelig lønnsomt i praksis.

Jeg synes dette virker spennende og ser at potensialet for besparelse kan være stort, spesielt vinterstid når prisene varierer mest.
Samtidig er jeg redd for at styringen kan bli for avansert og at det i praksis enten gir små utslag eller går på bekostning av komfort.

Har noen her inne satt opp en slik løsning? Fungerer det bra i hverdagen, eller er det mer styr enn det smaker?
Alle erfaringer og tips tas imot med stor interesse.
 
Jeg synes dette er et veldig spennende tema.

Smart styring av vannbåren gulvvarme basert på strømpris har absolutt et potensial, men det er også noen viktige ting å være klar over. Hele poenget er jo å flytte mest mulig av varmeproduksjonen til de timene strømmen er billigst, og kutte eller redusere i de dyreste timene. Det høres enkelt ut på papiret, men i praksis må man ha et system som tåler det.

Vannbåren gulvvarme er tregt av natur. Gulvet og bygningskroppen fungerer som en stor varmelagrer/varmemagasin. Det er både en fordel og en ulempe. Fordelen er at man kan kjøre opp temperaturen litt ekstra når strømmen er billig og så “ri på varmen” i noen timer når prisen er høy. Ulempen er at hvis man skrur ned for mye eller for lenge, tar det tid å få opp varmen igjen. Da risikerer man å sitte å fryse hvis systemet ikke er balansert.

Her kommer bufferløsninger inn som en mulig nøkkel. Har man en akkumulatortank eller en form for varmelager, blir det mye lettere å produsere varme på forhånd og bruke det senere. Uten buffer er man mer avhengig av at selve bygget tåler svingningene, og da må man være komfortabel med at temperaturen kan variere litt.

Så er det styringssystemet. Skal man få dette til å fungere bra, må man ha en form for smart styring som kan hente strømpriser (helst med prognoser), og justere varmeproduksjonen deretter. De enkleste løsningene som bare skrur av og på etter pris fungerer ofte dårlig, fordi de ikke tar hensyn til tregheten i gulvvarmen eller været (vind og temperatur) ute. En god løsning bør være litt mer “forutseende” og regne inn både pris, temperatur og hvor mye varme huset faktisk klarer å holde på.

Et annet problem er at slik strømm-pris-systemet i dag er bygget opp, så fastsettes prisen for påfølgende døgn kl 13:00 hver dag. Det vil si at et styringssystem ikke vet prisen for påfølgende kveld og natt, før kl. 13 samme dag. Det er litt håpløse styringsdata.

Min erfaring er at det fort kan bli en balansegang mellom komfort og økonomi. Hvis man jager strømpriser for hardt, blir det ofte kaldt hjemme, og da mister man hele poenget. Hvis man derimot setter opp gode grenser, for eksempel at temperaturen aldri får falle under et visst nivå, kan man spare penger uten å ofre trivselen. Men det er også viktig å se på om investeringen i ekstra styring og utstyr lønner seg i forhold til hva man faktisk sparer.

Alt i alt mener jeg dette er en veldig interessant vei å gå, spesielt for dem som allerede har vannbåren varme og kanskje en varmepumpe eller akkumulatortank som kan styres. Det er absolutt mulig å hente ut både besparelser og miljøgevinst, men man bør være realistisk på hvor mye fleksibilitet systemet har. Noen ganger er det rett og slett så kaldt ute at man må kjøre varme uansett, uavhengig av strømpris.

Jeg tror nøkkelen ligger i å teste litt, følge med på resultatene, og justere underveis. Da finner man fort ut om dette gir reell gevinst i akkurat ditt hus.

Avslutningsvis er at HVIS du beveger deg inn i dette og investerer mye penger, bør du være svært teknisk interessert og kapabelt til å nær sagt drifte og vedlikeholde dette selv. Hvis du skal ringe til en fagmann hver gang et slikt system skal justeres i en eller annen retning, vil du raskt se at gevinsten spises opp av konsulentregninger.

Men, veldig spennende, hold oss gjerne oppdatert om hva du faller ned på og om du går for dette.
 
Jeg tror hele premisset her er feil, gitt politikken om at variasjonene i strømpris skal ned og I praksis blir strømmen akkurat like dyr hele døgnet.

Der man derimot kan spare endel er på å redusere temperaturen i rom man ikke bruker og på tidspunkter man ikke bruker dem. Det krever at man har et varmesystem som har tilstrekkelig kapasitet til å ikke bare holde varmen, men også øke temp raskt med høy COP. Ergo, varmepumpen må være like effektiv når man ber den levere dobbelt så mye effekt for å øke temperaturen rimelig raskt.

Videre trenger man svært intelligent styring som håndterer tregheten i systemet. Det holder ikke med enkle termostater, man må minst ta hensyn til vær og utetemp gjennom døgnet. Og til slutt trenger man forutsigbare brukere av huset, se hvor glad din bedre halvdel blir om huset er iskaldt den dagen hen bestemte seg for å ta hjemmekontor 😜
 
Tror første punkt er radiatorer eller lettgulv til vannbåren varme for raskere regulering. Med vann i tykt betongulv legger d opp til konstant temperatur døgnet rundt.
Vannlageret må være stort nok til å kunne levere tiden strømmen er dyr. Med Norgespris koster den 50 øre/h døgnet rundt, men nettleia kan ha nattpris. Effektpåslaget kommer du ikke unna.
Jeg tror det enkleste er å isolere godt, ha sydvendte vinduer, redusere oppvarmet areal og være edruelig med lengde på dusjene. Her koster vannet mer enn strømmen for å varme det opp.
 
  • Like
Reaksjoner: DuraKjell
at vannet er dyrere enn strømmen for å varme det opp

Men det er jo direkte feil.

La oss si at en dusj tar 200 liter vann i 40 grader.
Prisen for 200 liter vann i en normal kommune er lang billigere enn kostnaden ved å varme de samme 200 liter til 40 grader.
Så jeg forstår heller ikke dette utsagnet.
 
Kr 85/1000*200= 17 kroner for kjøp av 200 l vann, Lillestrøm kommune
Varme 200 l fra 7 til 40 grader = 7 kWh
Strømpris nå: 147øre/kWh
Prist for oppvarming av 200 l: kr 1,47 (Oslo) * 7 = kr 10,30

Jeg tok litt hardt i, men en ser at selve vannkostnaden er betydelig
 
Sist redigert: