Som de andre der skriver, men som jeg tenker kan være verdt å utdype: piggene er der for å gjøre sagingen mindre anstrengende og tryggere på samme tid. Ved saging av annet enn småkvist, når man kan sage med undersiden av sverdet, da setter man sagen slik at piggene står i barken og sagkjedet drar sagen inn mot emnet. Mens sagen jobber gjennom emnet så vipper man sagen, som at piggenes feste er en hengsel. Sagen skal jobbe uanstrengt uten å presses, og bare jobbe seg selv gjennom emnet. Når sagen er vippet et stykke så drar du sagen litt til deg, og setter piggene ned på nytt slik at du kan fortsette sagingen av det samme kuttet ved å kun vippe sagen, På det viset kan sagen jobbe uten at du bruker spesielt med muskler til å holde eller navigere den, og du er trygg mot at sagen sparker eller drar. Spesielt viktig om man står et ulendt sted eller skrever over greiner og alt mulig, i situasjoner hvor sagen kan dra deg ut av balanse om den drar tak i noe. Sager du en stokk i lengder så bør man anstrenge seg for at man sager slik at piggene står i den delen av emnet som ikke faller ned når kuttet er gjort. Sagen på bildet har pigger på begge sider, så der er ikke dette så viktig, men ofte er det bare pigger på innsiden av sverdet.
Sager med pigger på innsiden av sverdet er det vanligste for hobbysager, og reklamebilder av sagen viser den som regel fra utsiden av sverdet. Dermed er ikke piggene alltid lett synlig på bilder. Som regel er piggene mindre enn de som er avbildet også. Jeg kjenner ikke til at noen sager ikke har slike pigger, eller hvorfor de ikke skal ha noe som kun er en åpenbar fordel. Kanskje bare på ganske gamle sager?
