Velkommen!
Registrer deg og delta i diskusjonen her på FikseSelv.no - Det er enkelt, trygt og helt gratis!
Registrer ny bruker her !

Gro

Sersjant
9 Feb 2025
13
6
Vi har hus i et område hvor det snakkes om at det er økt fare for forekomst av radon i grunnen og i bolig.
Hvordan måle radon i bolig og hva er kravet for å unngå å iverksette tiltak?
Hvor farlig er egentlig Radon?

Radon-i-hus.jpg 1000_F_505784590_h0YHxUB2D9F1m8Ubv03qR6Idl28D6Szg.jpg
 
  • Like
Reaksjoner: Pernille og Johnsen
Radon skal måles mellom midten av oktober og midten av april, og skal foregå over et tidsrom på minst to måneder. I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. Leier du ut bolig, er du pliktig til å måle radon og eventuelt gjøre tiltak dersom nivåene er for høye.

Selv måler jeg dette både hjemme og på hytta med et produkt fra norske AirThings som heter View Radon.
Det er koplet til wifi og en app, så der kan jeg lese av verdier når det passer meg.
Langtidsmåling og kontinuerlige verdier. Ingen utgifter til selskaper som selger radonmåling.

view_radon_-_hero_image_-_intl_-_front_desktop_1000x1000_2.png


Les også her hos Huseierne: Radonmåling i boliger.



DSA gir anbefalinger for radonnivåene i inneluft. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenser:
  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m³
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
  • Grenseverdi på 200 Bq/m³

Tiltaksgrense på 100 Bq/m³
Begrepet tiltaksgrense defineres som den grensen hvor Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler DSA at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene.

Tiltak bør utføres etter gitte standarder. Det anbefales også at radonmålinger gjentas etter at tiltak er iverksatt, for å påse at effekten av tiltak er tilstrekkelig.

Tiltak også aktuelt under tiltaksgrensen
Begrepet tiltaksgrense definerer ikke en grense hvor man kan konkludere at radonnivåer er ”trygge” og der tiltak ikke anbefales eller ikke har noen hensikt.

Dersom målinger avdekker radonnivåer som ligger under tiltaksgrensen, men hvor det anses som mulig å oppnå en vesentlig reduksjon av nivåene gjennom gitte tiltak, bør slike tiltak iverksettes. Dette vil bidra til at radonnivåer blir så lave som mulig, i tråd med DSAs fremste anbefaling for radon.


Grenseverdi på 200 Bq/m³
Begrepet grenseverdi defineres som den grensen som DSA vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille. Dersom radonmålinger avdekker årsmiddelverdier høyere enn grenseverdien, anbefales det at (om nødvendig gjentatte) radonreduserende tiltak iverksettes, med påfølgende radonmålinger, helt inntil radonkonsentrasjonene er så lave som praktisk mulig og under grenseverdien.


Forskjell på tiltaksgrense og grenseverdi
I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m³ anbefaler DSA at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m³ (og under 200 Bq/m³), men ansees som så lav som mulig for den gitte bygningen, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet.

I bygninger med oppholdsrom med radonnivåer over 200 Bq/m³ anbefaler DSA derimot at tiltak iverksettes helt inntil verdiene er så lave som mulig og under grenseverdien. Dersom ett tiltak ikke gir et lavt nok resultat, bør ytterligere tiltak iverksettes, inntil alle oppholdsrom er under grenseverdien. Grenseverdien angir det nivået som DSA vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille for å sikre at individuell risiko fra radoneksponering kan anses som forsvarlig.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer nivået hvor det anbefales å utføre tiltak til 100 Bq/m³. WHO påpeker at i lys av de nyeste vitenskapelige data på helseeffekter fra radoneksponering i inneluft kan en grenseverdi på 100 Bq/m³ forsvares fra et folkehelseperspektiv, da en effektiv reduksjon i radonassosierte helseskader i befolkningen fra dette kan forventes. Dette er i tråd med de vurderingene som DSA har gjort.
 
  • Like
Reaksjoner: Pernille og Jboi
Hvor farlig er egentlig Radon?

Kreftforeningen : Radon og kreft

Kreftforeningen er ganske klar i sin tale. Radon er skumle saker.
Problemet, slik jeg forstår det, er ikke om du snuser inn litt Radon på besøk hos venner eller ute i naturen.
Problemet oppstår først når du ligger og puster inn radon hele natten, når du spiser frokost, ser på tv osv.
Har du Radon i ditt bolighus bør du ta grep.

Hvor farlig er radon?
  • Røykere som eksponeres for radon over tid har rundt 20 ganger større risiko for å utvikle lungekreft.
  • Forskere anslår at radon i Norge årlig er medvirkende årsak til rundt 400 lungekrefttilfeller og rundt 300 dødsfall av lungekreft (DSA).
  • Radon avgir såkalt alfastråling. Denne stoppes lett i luft, og utgjør ingen helserisiko utenfor kroppen, men når strålingen pustes inn i lungene kan den gi skader på cellene.
  • Konsentrasjonen av radon varierer fra sted til sted. Det er eksponering for høye konsentrasjoner over tid som er spesielt helseskadelig.
 
  • Like
Reaksjoner: Pernille
Best er å måle radon med elektrisk "canari", ala Airthings Wave Plus (https://www.airthings.com/no/wave-plus), denne er ofte på salg hos bla. Clas Ohlson.
Har du en kjeller så er det best å måle sentralt (mest mulig i midten) av kjelleren i noen uker i måleperioden (oktober-april), da vil du få en viss fornemmelse på radonnivået.

Tiltak er som regel radonavsug (suger ut luft under betongsålen som skaper undertrykk, slik at radonholdig luft vil bli sugd ut gjennom ventilasjonsrør og ut i friluft istedet for å sige inn i boligen). Best resultat får du hvis du har pukk/singel under sålen, altså steinmasse luft kan lett forflytte seg i.
Hos meg er jeg litt uheldig med at det er en del sand under et tynt lag med pukk, skal ordne radonavsug i løpet av året.

En liten advarsel er å ikke gå i "radonbutikk" fellen, der firmaer selger langt overpriset pakkeløsninger, med som regel 50mm PP-rør og en vifte som forflytter altfor lite luftmengde. En kan ordne radonavsug selv til noen tusenlapper ved å kjøpe rør fra biltema (100-125mm) sammen med en kanalvifte i lik størrelse.
 
Tiltak er som regel radonavsug (suger ut luft under betongsålen som skaper undertrykk, slik at radonholdig luft vil bli sugd ut gjennom ventilasjonsrør og ut i friluft istedet for å sige inn i boligen).

Jeg tror vi har en ganske tykk såle (60-70cm) med maskinkult (20-120) og 15cm med grovpukk over det. Så en 5-7 cm med singel.
Irriterende at vi ikke la ned radonavsug under bygging...

@Fantomtegningen, tror du dette blir kostbart å ettermontere?
Hvordan gjøres dette under en eksisterende betongplate?
 
  • Like
Reaksjoner: Virre
Jeg tror vi har en ganske tykk såle (60-70cm) med maskinkult (20-120) og 15cm med grovpukk over det. Så en 5-7 cm med singel.
Irriterende at vi ikke la ned radonavsug under bygging...

@Fantomtegningen, tror du dette blir kostbart å ettermontere?
Hvordan gjøres dette under en eksisterende betongplate?
Da har dere et godt grunnlag for radonavsug. Har en kompis som bygger nytt hus i et område som byggherre sa ikke er i risikosonen for radon (mye leire under sålen), radonkartet tilsier moderat til lav, likt som hos meg, men dem har montert og plombert et rør gjennom sålen i TILFELLE det viser seg at det faktisk er radoninnsig hvis og når radonduken takker for seg.

I prinsippet skal det ikke være noe dyr affære å ordne et slikt avsug selv, for 125mm ventilasjonsrør koster det 249,- for 2 meter hos biltema, så må du nok ha en bend eller to, så en vifte så klart. Viften setter du listen selv om du vil ha en enkel 2-hastighets AC vifte som du kan enkelt skifte ut selv til 849,- (https://www.biltema.no/bygg/vvs/ventilasjon/ventilasjonsvifter/ventilasjonsvifte-125-mm-2000047229) eller en litt mer kostbar EC vifte som du kan trinnløst justere direkte på viftehuset (https://www.staypro.no/vvs-innendor...-125-c1-ec-kanalvifte-o-125-mm-158-ls-3055316).
OBS: Slike EC vifter er en del større en AC vifter, så ta det i betrakning på monteringssted.
Med AC vifter kan du ofte montere turtallsregulator (https://www.clasohlson.com/no/Turtallsregulator/p/36-1664)

Tar du utgangspunkt i f.eks Radonshop sin Radovac 230M til 24.000,- så kan du nesten ikke gjøre det dyrere, selv med vilje.

Alt etter hva du har av verktøy selv kan du kjøpe hullsag for steinmateriale hos biltema eller leie kjernebor hos f.eks Naboen, for å bore hull i såle og grunnmur (for utblåsing).
Jeg kommer nok til å hyre inn noen med kjernebor mens dem skal gjøre en annen jobb i huset samtidig.

Kan forøvrig presentere min problemstilling og min løsning hvis det er ønskelig.
 
  • Like
Reaksjoner: SuperSmooth