Velkommen!
Registrer deg og delta i diskusjonen her på FikseSelv.no - Det er enkelt, trygt og helt gratis!
Registrer ny bruker her !

MidtOdden

Menig
2 Okt 2025
3
0
Jeg planlegger vannbåren varme i betongplate på mark, og ser at anbefalingene for isolasjon varierer enormt.
Noen sier 10 cm er nok, andre legger 20–30 cm og mener det betaler seg selv gjennom spart energi.
Andre sier 40-50% er det meste som bør legges, men at nedbetalingstiden er sinnsyk lang.

Jeg klarer ikke å finne ut hvor grensen egentlig går mellom “fornuftig isolering” og “overkill”.

Hvor mye isolasjon under plata gir faktisk merkbar energibesparelse i praksis?
Kommer mesteparten av varmetapet oppover i rommet uansett, eller forsvinner mye ned i bakken?

Er det forskjell på om man har bergvarmepumpe og gulvvarme vs. direkte elektrisk oppvarming?
Finnes det et punkt der mer isolasjon nesten ikke gir gevinst lenger?

Hadde vært supert å høre fra noen som enten har gjort beregninger eller sitter på praktiske erfaringer.
Hva vil dere si er “sweet spot” mellom kostnad til isolasjon under gulv og energigevinst?
 
Dette er et tema som ofte glir over i «jo mer jo bedre»-modus uten at vi diskuterer kost/nytte.
Jeg har tenkt litt på hvordan jeg ville lagt opp analyse for gulv mot grunn, så her er noen refleksjoner + et par tommelfinger-tall basert på erfaring og standarder.

Noen forutsetninger jeg tenker er greit å vurdere.
Betongplate på mark (direkte på grunnen) med gulvvarme — som du skriver.
I «normal bolig» situasjon (ikke ekstremt passiv-hus med 5 kWh/m²/år), men med fornuftig varmesystem (f.eks. bergvarmepumpe + gulvvarme) eller elektrisk.
Vi har et golvareal som isoleres under (ikke kryperom, ikke full kjeller).
Vi ser på isolasjon mot grunnen, dvs. varmetap nedover / ut mot mark/berg – ikke bare oppover mot rommet.

Hvor sitter varmetapet og hva betyr det for gulv-isolasjon, noen momenter:
Varmetap gjennom gulv mot grunn er vanligvis mindre enn gjennom yttervegger eller tak, men det kan være signifikant dersom isolasjonen er dårlig eller konstruksjonen ikke har utvendig isolasjon/kapillærbrytende sjikt.

Når du har gulvvarme og varmesystem-kilde som bergvarmepumpe, blir integrasjonen mellom gulvets varmekapasitet og platas termiske masse viktig — for mye isolasjon under kan i enkelte tilfeller redusere gulvets massevirkning («flaskehals» for varmeoverføring) – selv om dette er lite diskutert i mange oppsett.

I tillegg så er “avkjølingen” nedover i grunnen ofte moderat ettersom grunnen har relativt lav temperaturgradient sammenlignet med luft/ute. Derfor minker nytten av ekstremt tykk isolasjon under et visst nivå.


Kost/nytte sweet spot
Her er hva jeg ville satt som tommelfinger-verdier (med forbehold om at lokale forhold + prisnivå + energipris spiller inn):
La oss si at du har plate mot mark og skal isolere under med X cm EPS/XPS eller tilsvarende.
Jeg ville plassert “fornuftig nivå” rundt 200-250 mm under platen for boligbruk med gulvvarme + varmepumpe.
Under dette nivået (f.eks. <100 mm) lønner det seg klart å oppgradere isolasjon – relativt høy effekt på spart varmetap.
Når du går over ~300-400 mm isolasjon under platen, begynner marginalgevinsten å falle markant – altså du betaler mye mer per kWh spart, og nedbetalingstiden blir lang.
Hvis du har ekstremt høye isolasjonskrav (som passivhus eller ultra-lave energibehov), kan tykkere isolasjon være fornuftig – men da er det gjerne andre flater som gir større gevinst (vegger, tak, vinduer).


Hvorfor dette nivået? Litt teknikk
U-verdien for gulv mot grunnen synker når isolasjonstykkelsen øker, men kurven «flater ut»: dobbelt tykkelse gir ikke halv U-verdi når du allerede er godt isolert.
Dersom systemet har gulvvarme og platen har stor termisk masse, vil en viss “buffer”-effekt være viktig — dvs. du ønsker at isolasjonen under ikke er så tykk at gulvvarmen kun varmer isolasjonen og ikke får varmeoverført godt oppover til rommet.
Varmetransport nedover i grunnen er delvis «sjakt»-effekt fra platen + kantisolasjon + kapillærløse sjikt. Hvis alt er godt gjort, blir videre økning i tykkelse mindre verdt.
Prisene for mange isolasjonsprodukter (EPS, XPS, PIR) øker med tykkelse, og monteringskostnadene kan også øke (f.eks. mer utskjæring, kantdetaljer, endringer i konstruksjon). Så kroner per kWh spart blir dårligere jo tykkere du går.


Mine tanker om dette
Dersom du planlegger bolig med varmepumpe + gulvvarme: sikte mot ~200-250 mm isolasjon under platen som “standard” isolasjon for gulv mot grunn.
Pass på at kantisolasjon rundt platen er godt ivaretatt — ofte er det her mest “lekkasje”/varmetap skjult.
Gjør et enkelt regnestykke: Estimert varmetap × energipris × forventet levetid / kostnad isolasjon = nedbetalingstid. Når den blir >20 år + energipris øker lite, da er det kanskje “overkill”.
Vurder helheten: Hvis du uansett skal ha høyt isolasjonsnivå i vegg/tak (mot passivhusnivå), kan du vurdere å redusere litt under gulvet – fordi hver krone kanskje gir større effekt andre steder.
Dokumenter grunn- og kantdetaljer (kapillærbrems, drenering, underlagsplate) — isolasjon alene gjør ikke jobben hvis det er fukttrekk eller kuldebroer.
Om du har ekstremt høye mål (f.eks. ultra-lavenergi eller passivhus), vurder energiberegning (f.eks. med SIMIEN eller VIP-Energy) for å se faktisk marginal gevinst for tykkere isolasjon.

Så: ja — det lønner seg å isolere godt under gulv mot grunn, men det slutter å gi god gevinst per krone et sted – for bolig med gulvvarme/varmepumpe mener jeg at nivået ~200-250 mm er der “gullnivået” ligger. Går du til ~300-400 mm eller mer uten at resten av konstruksjonen også er drastisk oppgradert, blir du i “overkill-territoriet”.
 
Er greie anslag for hva økning av isolasjonstykkelse medfører i verdi på nettsidene:




Hadde nok ikke gått for kun 10 cm personlig, hvis jeg hadde plass.

Virker som når det bikker 30 er isolasjonseffekten såpass god at det ikke er mye tap lenger (?)
 
Det er endel myndighetskrav her om man bygger nytt.

Sjekk feks glava sine sider for preakseperte løsninger, mener de endte på minst 30cm for å få det godkjent etter TEK. Kan ikke se noen grunn til å legge mindre enn det kravet er.

Om du driver med rehabilitering så er det ofte takhøyde som styrer.