Etter å ha reist gjennom flere europeiske land opp i gjennom årene og snakket med både lokale innbyggere og fagfolk i eiendomsbransjen, har jeg lagt merke til betydelige forskjeller i boligmarkedene på tvers av kontinentet. Disse forskjellene handler ikke bare om hvor mange som eier sin egen bolig, men også om prisnivåene i forhold til inntekt og hvor tilgjengelige ulike finansieringsordninger er. Jeg ble selv litt overrasket over noen av funnene, og innså at dette kanskje ikke er noe alle er klar over. Derfor ønsker jeg å dele mine observasjoner – det kan hende denne observasjonen også er av interesse for andre.
Tall fra Eurostat viser at omtrent 69 prosent av EU-befolkningen i 2023 bodde i husholdninger som eide sin egen bolig, men det er store variasjoner mellom landene. I Øst-Europa finner vi de høyeste eierandelene, med Romania på topp med 96 prosent, etterfulgt av Slovakia med 94 prosent, og Kroatia og Ungarn med 91 prosent. Denne utviklingen henger ofte sammen med historiske forhold, særlig privatiseringen av statlige boliger etter kommunismens fall.
I Skandinavia og deler av Vest-Europa er bildet mer sammensatt. Norge har en eierandel på 79 prosent, mens Sverige og Finland ligger på henholdsvis 65 og 69 prosent. Danmark skiller seg ut med en noe lavere andel på rundt 60 prosent. I Sør-Europa ser vi at land som Italia, Spania og Portugal har eierandeler på omtrent 75–76 prosent. Tyskland skiller seg imidlertid markant ut, med en eierandel på bare 48 prosent. Det gjør Tyskland til det eneste EU-landet der flertallet av befolkningen leier bolig, noe som gjenspeiler en annen boligkultur og et sterkt regulert leiemarked.
En viktig indikator for å vurdere hvor tilgjengelig boligmarkedet er, er forholdet mellom boligpriser og inntektsnivå. I Portugal ligger pris-til-inntekt-indeksen på 153, noe som viser at boligprisene har økt langt mer enn inntektene siden 2015. Det samme gjelder for Nederland og Østerrike, som begge har indekser over 120 – også et tegn på at boligprisene har steget betydelig sammenlignet med lønnsnivået. Samtidig ser jeg at i Finland, Bulgaria og Romania har inntektene økt raskere enn boligprisene, noe som gjør det lettere å komme inn i markedet.
Generelt har land i Vest- og Sør-Europa høyere boligpriser i forhold til inntekt enn det vi ser i Øst-Europa og deler av Norden. Dette skyldes både press i boligmarkedene og svak vekst i reallønn over tid, noe som har forsterket utfordringene for nye boligkjøpere.
Finansieringsmuligheter og støtteordninger varierer betydelig mellom europeiske land og påvirker i stor grad både eierandel og hvor tidlig folk kommer seg inn i markedet. I Norge har vi gunstige ordninger som BSU (Boligsparing for ungdom), og det er relativt enkelt å få boliglån dersom man har fast inntekt. Dette gjør at mange unge kjøper bolig tidlig i voksenlivet. I Sverige tilbys boliglån med lave renter, men landet har ikke spareordninger tilsvarende BSU. I tillegg gjør strenge amortiseringskrav det vanskeligere for unge med lav inntekt å få lån.
I Tyskland og Østerrike er leiemarkedet sterkt regulert og ansett som trygt, noe som gjør det mindre vanlig å eie bolig. Det sosiale presset for å eie er lavere, og bankene krever ofte høy egenkapital – gjerne 20 til 30 prosent. Selv om det finnes støtteordninger, er disse ofte mindre målrettede og ikke like utbredte som i Norden.
Øst-Europa, med land som Romania, Polen og Slovakia, har høy eierandel som følge av den omfattende privatiseringen av statlige boliger på 1990-tallet. Mange bor fortsatt i disse boligene uten å ha lån. Samtidig er det utfordringer knyttet til finansiering av nye kjøp, særlig på grunn av lavere inntekter, høyere lånerenter og strengere bankkrav. I tillegg er boligstandarden ofte lavere og behovet for oppgradering større.
I Sør-Europa, derimot, spiller familien en langt større rolle i boligkjøp. I land som Italia, Spania og Portugal er det vanlig at foreldre hjelper til med finansieringen. Bankene tilbyr riktignok boliglån, men et usikkert arbeidsmarked og lave inntekter blant unge gjør det vanskelig for mange førstegangskjøpere å oppfylle kravene om egenkapital.
Alt i alt ser jeg tydelige geografiske mønstre i det europeiske boligmarkedet. Eierandelen er høyest i Øst-Europa og Norge, mens den er lav i land som Tyskland, Østerrike og Danmark. Utfordringer med boligpriser i forhold til inntekt er mest uttalt i Portugal og Nederland, mens situasjonen er mer balansert i Finland og Romania. Disse forskjellene bunner i en kombinasjon av historiske, økonomiske og politiske forhold – og ikke minst i hvilke finansieringsmuligheter og støtteordninger som er tilgjengelige i hvert enkelt land.
Tall fra Eurostat viser at omtrent 69 prosent av EU-befolkningen i 2023 bodde i husholdninger som eide sin egen bolig, men det er store variasjoner mellom landene. I Øst-Europa finner vi de høyeste eierandelene, med Romania på topp med 96 prosent, etterfulgt av Slovakia med 94 prosent, og Kroatia og Ungarn med 91 prosent. Denne utviklingen henger ofte sammen med historiske forhold, særlig privatiseringen av statlige boliger etter kommunismens fall.
I Skandinavia og deler av Vest-Europa er bildet mer sammensatt. Norge har en eierandel på 79 prosent, mens Sverige og Finland ligger på henholdsvis 65 og 69 prosent. Danmark skiller seg ut med en noe lavere andel på rundt 60 prosent. I Sør-Europa ser vi at land som Italia, Spania og Portugal har eierandeler på omtrent 75–76 prosent. Tyskland skiller seg imidlertid markant ut, med en eierandel på bare 48 prosent. Det gjør Tyskland til det eneste EU-landet der flertallet av befolkningen leier bolig, noe som gjenspeiler en annen boligkultur og et sterkt regulert leiemarked.
En viktig indikator for å vurdere hvor tilgjengelig boligmarkedet er, er forholdet mellom boligpriser og inntektsnivå. I Portugal ligger pris-til-inntekt-indeksen på 153, noe som viser at boligprisene har økt langt mer enn inntektene siden 2015. Det samme gjelder for Nederland og Østerrike, som begge har indekser over 120 – også et tegn på at boligprisene har steget betydelig sammenlignet med lønnsnivået. Samtidig ser jeg at i Finland, Bulgaria og Romania har inntektene økt raskere enn boligprisene, noe som gjør det lettere å komme inn i markedet.
Generelt har land i Vest- og Sør-Europa høyere boligpriser i forhold til inntekt enn det vi ser i Øst-Europa og deler av Norden. Dette skyldes både press i boligmarkedene og svak vekst i reallønn over tid, noe som har forsterket utfordringene for nye boligkjøpere.
Finansieringsmuligheter og støtteordninger varierer betydelig mellom europeiske land og påvirker i stor grad både eierandel og hvor tidlig folk kommer seg inn i markedet. I Norge har vi gunstige ordninger som BSU (Boligsparing for ungdom), og det er relativt enkelt å få boliglån dersom man har fast inntekt. Dette gjør at mange unge kjøper bolig tidlig i voksenlivet. I Sverige tilbys boliglån med lave renter, men landet har ikke spareordninger tilsvarende BSU. I tillegg gjør strenge amortiseringskrav det vanskeligere for unge med lav inntekt å få lån.
I Tyskland og Østerrike er leiemarkedet sterkt regulert og ansett som trygt, noe som gjør det mindre vanlig å eie bolig. Det sosiale presset for å eie er lavere, og bankene krever ofte høy egenkapital – gjerne 20 til 30 prosent. Selv om det finnes støtteordninger, er disse ofte mindre målrettede og ikke like utbredte som i Norden.
Øst-Europa, med land som Romania, Polen og Slovakia, har høy eierandel som følge av den omfattende privatiseringen av statlige boliger på 1990-tallet. Mange bor fortsatt i disse boligene uten å ha lån. Samtidig er det utfordringer knyttet til finansiering av nye kjøp, særlig på grunn av lavere inntekter, høyere lånerenter og strengere bankkrav. I tillegg er boligstandarden ofte lavere og behovet for oppgradering større.
I Sør-Europa, derimot, spiller familien en langt større rolle i boligkjøp. I land som Italia, Spania og Portugal er det vanlig at foreldre hjelper til med finansieringen. Bankene tilbyr riktignok boliglån, men et usikkert arbeidsmarked og lave inntekter blant unge gjør det vanskelig for mange førstegangskjøpere å oppfylle kravene om egenkapital.
Alt i alt ser jeg tydelige geografiske mønstre i det europeiske boligmarkedet. Eierandelen er høyest i Øst-Europa og Norge, mens den er lav i land som Tyskland, Østerrike og Danmark. Utfordringer med boligpriser i forhold til inntekt er mest uttalt i Portugal og Nederland, mens situasjonen er mer balansert i Finland og Romania. Disse forskjellene bunner i en kombinasjon av historiske, økonomiske og politiske forhold – og ikke minst i hvilke finansieringsmuligheter og støtteordninger som er tilgjengelige i hvert enkelt land.
